Perioden 1800 til 1870

Romantikken 

       Napoleon Bonaparte         Nasjonal identitet             Førromantikk        Original, genial og fantasifull 
        Sturm und Drang      Tanker i tiden         Rousseau, Platon, Kant     Ideens verden
      Originalitet og følelser, smerte og lengsel                Folkediktning            Natur bilder     musikk 
Goethe      Heinen          Jane Austen        Norsk litteratur      Wergeland               Bjerregaard
       Hansen             Welhaven       1800-1850     Folkeviser og Eventyr
        Aktantmodellen            Brødrene Grim          Asbjørnsen og Moe            H.C. Andersen

Poetisk realisme 

       Norge, et rikere industrisamfunn        Det store hamskiftet           Aviser     Verdens Gang         Aftenposten
          Dagbladet      Overgangsperiode mellom romantikken og realismen  
     Bjørnson     Virkelighetsskildringer      Synnøve Solbakken                  Vinje         Thoresen 

                        1850-1870       Økning i folketallet           Flere tidsskrifter     

                                                       Camilla Collett


Kilder: Røskeland M., Bakke J.O., Aksnes L.M., Akselberg G., Time S. (Gyldendal Norsk Forlag AS 2007) Panorama

Espen Askeladd

Aktantmodell er en analysemodell som brukes for tolkning for eventyr og andre litterære tekster.I en aktantmodell jobber man gjerne med følgende roller: giver/avsender, objekt, mottaker, subjekt, hjelper og motstander og prosjekt.

Jeg har valgt og ta for meg eventyret Espen Askeladd og De gode hjelperne, og da analysere dette eventyret opp mot aktantmodellen.
 

Subjektet i eventyret er ofte den som driver fortellingen og er den som har et mål eller et prosjekt, i dette
eventyret blir derfor Espen Askeladd sjubjektet. Målet som Espen (subjektet) skal nå kalles objekt, og da blir naturligvis prinsessa og halve kongeriket objektet. Linjen mellom subjektet (Espen) og objektet (prinsessa) blir derfor kalt for prosjektakse. Subjektet har gjerne også en hjelper og en motstander. De gode hjelperne og den gamle mannen som bygger skipet er de som hjelper Espen Askeladd med å nå målet sitt, og havner på rollen som hjelper. Motstanderen som prøver å skape hindringer og stoppe subjektet (Espen) i nå målet sitt, motstanderen blir derfor kongen. Aksen med hjelper, subjekt og motstander blir derfor kalt konfliktakse. Kongen sitter med prinsessa og halve kongeriket, altså det Espen skal få eller motta, kongen fungerer derfor som en avsender og Espen blir naturligvis mottakeren. På denne såkalte  transportaksen finner vi også objektet (prinsessa), transportaksen er derfor der prossessen hvor espen prøver å nå målet sitt og gjennomføre oppgavene sine forgår.