Symbolisme

Symbolisme oppsto i 1880-årene i Frankrike for å gjøre motstand mot naturalismen. Kunsten skulle søke å uttrykke ideer og følelser gjennom bruk av symboler. Symbolistene hentet inspirasjon fra tysk og engelsk romantikk. Det er et spørsmål hvorvidt Baudelaire, Rimbaud, Verlaine og Mallarmé skal regnes som symbolister eller som forløpere for retningen, men deres diktning og refleksjon ga grunnlaget for det program de senere symbolistene skulle følge. Diktningens oppgave skulle være å utforske de skjulte sammenhenger både mellom sanseinntrykkene fra den ytre verden og mellom den ytre og den indre virkelighet. Den skulle tale til intuisjon og følelse bl.a. ved hjelp av utstrakt bruk av symboler, og utnytte språkets musikalske elementer. 

Det Moderne Prosjektet

De viktigste kjennetegnene i Det Moderne Prosjektet fra renessansen til midten av 1800-tallet er troen på at mennesker kan forbedre verden, transporten ble forbedret, fornuft ble satt mer i sentrum, opplysningstiden hvor det oppsto en sterk tro på nytten av kunnskap og opplysning blant befolkningen. De hadde også en sterk tro på det frie mennesket, man skulle bestemme over seg selv og ta egne avgjørelser. Samt kunne gi uttrykk for sine meninger. 

Amerikanske TV-serier, logg 2

Nå har vi kommet litt bedre i gang, og har nå funnet ut hva vi vil legge vekt på i vår presentasjon om Frustrerte Fruer. Som jeg skrev i logg 1 så blir dette en powerpoint-presentasjon vi legger lyd på, og muligens legger vi til noen filmklipp.

Det vi vil legge vekt på er:
-Fortellerrollen
-Produksjonstekniske virkemidler
-Handling/motiv/story
-Underliggende tema
-Kjønnsroller
etc...

Amerikanske TV-serier, logg 1

Ut ifra heftet vi har fått har jeg og Sara bestemt oss for å lage en presentasjon om den amerikanske TV-serien Frustrerte Fruer. Vi har tenkt til å lage en Power Point-presentasjon, for så å legge på lyd. Vi har tenkt til å legge vekt på hvordan selve serien og karakterene utvikler seg gjennom alle de 8 sesongene.





Vi har foreløpig ikke fått gjort så mye, kun skrevet noen få ord og lagt frem noen ideer.

Perioden 1800 til 1870

Romantikken 

       Napoleon Bonaparte         Nasjonal identitet             Førromantikk        Original, genial og fantasifull 
        Sturm und Drang      Tanker i tiden         Rousseau, Platon, Kant     Ideens verden
      Originalitet og følelser, smerte og lengsel                Folkediktning            Natur bilder     musikk 
Goethe      Heinen          Jane Austen        Norsk litteratur      Wergeland               Bjerregaard
       Hansen             Welhaven       1800-1850     Folkeviser og Eventyr
        Aktantmodellen            Brødrene Grim          Asbjørnsen og Moe            H.C. Andersen

Poetisk realisme 

       Norge, et rikere industrisamfunn        Det store hamskiftet           Aviser     Verdens Gang         Aftenposten
          Dagbladet      Overgangsperiode mellom romantikken og realismen  
     Bjørnson     Virkelighetsskildringer      Synnøve Solbakken                  Vinje         Thoresen 

                        1850-1870       Økning i folketallet           Flere tidsskrifter     

                                                       Camilla Collett


Kilder: Røskeland M., Bakke J.O., Aksnes L.M., Akselberg G., Time S. (Gyldendal Norsk Forlag AS 2007) Panorama

Espen Askeladd

Aktantmodell er en analysemodell som brukes for tolkning for eventyr og andre litterære tekster.I en aktantmodell jobber man gjerne med følgende roller: giver/avsender, objekt, mottaker, subjekt, hjelper og motstander og prosjekt.

Jeg har valgt og ta for meg eventyret Espen Askeladd og De gode hjelperne, og da analysere dette eventyret opp mot aktantmodellen.
 

Subjektet i eventyret er ofte den som driver fortellingen og er den som har et mål eller et prosjekt, i dette
eventyret blir derfor Espen Askeladd sjubjektet. Målet som Espen (subjektet) skal nå kalles objekt, og da blir naturligvis prinsessa og halve kongeriket objektet. Linjen mellom subjektet (Espen) og objektet (prinsessa) blir derfor kalt for prosjektakse. Subjektet har gjerne også en hjelper og en motstander. De gode hjelperne og den gamle mannen som bygger skipet er de som hjelper Espen Askeladd med å nå målet sitt, og havner på rollen som hjelper. Motstanderen som prøver å skape hindringer og stoppe subjektet (Espen) i nå målet sitt, motstanderen blir derfor kongen. Aksen med hjelper, subjekt og motstander blir derfor kalt konfliktakse. Kongen sitter med prinsessa og halve kongeriket, altså det Espen skal få eller motta, kongen fungerer derfor som en avsender og Espen blir naturligvis mottakeren. På denne såkalte  transportaksen finner vi også objektet (prinsessa), transportaksen er derfor der prossessen hvor espen prøver å nå målet sitt og gjennomføre oppgavene sine forgår.

Klassisismen vs. Romantikken

Både klassisismen og romantikken er perioder på 1700-tallet og klassisismen besto av kunst, arkitektur og litteratur. Perioden strekte seg fra den engelske revolusjonen i 1688 til den franske revolusjonen i 1789. Troen på fornuft var veldig viktig i denne perioden og handelen blomstret på 1700-tallet som førte til at mange land opplevde økonomisk oppgang. 

I romantikken måtte Danmark avstå Norge til Sverige og Norge hadde fått egen grunnlov. Nå skulle Norge bygge opp en egen identitet og nasjonalromantikken vokste. Dette vises både i kunsten og litteraturen. I romantikken ble fokuset rettet mot følelser.Folk var nok litt leie av at det skulle være en forklaring på alt. Det ble heller mer fokus på at det finnes en verden som vi ikke kan forklare med sansene våre, en ideens verden. I litteraturen ble det mer rom for lengsel, opprør og originalitet.  

 

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Klassisismen 
http://no.wikipedia.org/wiki/Romantikken 

Språkmøte og språkkonflikter

At språket vårt påvirkes er ikke noe nytt. Det har pågått siden vi lå under Danmark. Vi blir ikke bare påvirket av engelsk, men også tysk og andre store språk. Vi har mange låneord fra forskjellige språk, men kanskje mest engelsk. Vi kan finne mange ord som er veldig like eller helt like. 

Jeg tror ikke at det er negativt at det internasjonale språket blir likere og likere. Det vil gjøre det lettere å snakke sammen under forhandlinger og politikk osv. 
Det norske språket vil nok aldri dø helt ut, men jeg tror vi vil bli mer og mer påvirket av ord og uttrykk fra utlandet. 


Jeg personlig synes ikke det er noen negativ ting, men jeg vil heller ikke at vi skal slutte og snakke norsk.

Klassisisme

Klassisismen var en periode på 1700-tallet. Den strekker seg helt fra den engelske revolusjonen (1688) og frem til den franske revolusjonen (1789), men for å forenkle ting litt sier vi at klassisismen var under opplysningstiden.


   I klassisismen lå troen på fornuften sentralt, og de støttet seg på naturvitenskapen bygget på erfaring og fornuft. Følelser og sanser kom mer inn i bildet, og de fant svar på spørsmål uten å nødvendigvis blande inn religion.

  Imotsetning til barokken med all sin pomp og prakt, kjennetegnes klassisismen av sin enkle stil. Den gikk bort fra alle de sterke virkemidlene, kontrastene og den overdådige dekorasjonen. Dette vises svært godt i  klassisimens kunst, hvor renheten i bildet står sentralt. Faktisk, så har både den klassisistiske litteraturen og kunsten røtter i den romerske og greske antikken, inspirert av datidens kunst, litteratur og kultur. Noen av de mest sentrale malerne i denne epoken var Nicolas Poussin (bildet ovenfor), Jean-August Dominique Ingres, Antonio Canova og Jaques-Louis David.